min dag som rotte
i dag fikk jeg teppet dratt fra under føttene.
der stod jeg med eksamensinnleveringen og tenkte – bænkers! dette kan jeg! for en fin C – minst!
så titter man på fasiten, uhemmet nysgjerrighet.
vips, så forsvant teppet.
boms gikk man i gulvet.
her er ingen C – her er en E! eller en STRYK!
livet er ødelagt.
ingen opptak til master, ingen vei videre, ja, man har krøpet ned i kloakken og blitt til en liten, stygg rotte uten pels som bare kan si “FFFFFfffh”.
FFFh, sa rotten og så på meg.
mozart, eller noe mørkt klassisk ihvertfall, spilte tungt i bakgrunnen. rotta kjente stemningsmusikken sin.
rotta selv hadde ingen ferdig bachelorgrad. rotta hadde kanskje exphil fra en folkehøyskole, og hadde hvertfall ingen labkurs bestått.
den gnagde sakte på ankelen min mens verden datt sammen rundt meg.
jeg merket sakte at ørene ble lodne og nesen ble våt og klam. metamorfosen. pelsen reiste seg på ryggen min – det var på tide å dykke ned, kanskje gjennom toalettet, eller et strategisk kumlokk.
brått la jeg meg på bakken og kravlet til nærmeste rør ved akerselven.
kanskje jeg fikk høre hjemme her, hos rottene. et varmt fellesskap for oss som ikke lenger har håp her i livet.
jeg fikk ikke bli med i kloakken. rotta nektet varrotter med mer enn 120sp og C-snitt inngang. jeg fikk inget rottestempel, fordi jeg hadde 2 års studierett og flere eksamensforsøk ubrukt!
du slipper inn, snerret dørvaktrotta, når du kan krype rett og har fått mer pels! du skal ha søkt om 143 eksamensforsøk – MINST – for å få bli rotteklubber! dessuten kan vi ikke si at du har snyltet på sio!
åja – sånn det skal være da!
kanskje jeg ikke vil være med i rotteklubben da! jeg kan vaske pelsen selv og tilogmed farge den litt, før høsten! så blir jeg første rotta til å bestå med glans, og få et vitnemål! hva sier dere om det, krapyler!
FFHHHh hvinte rotte. en i labfrakk med bioingeniørutdannelse hadde fått bli med under tvil – pga et E-snitt fra høgskolen i molde – og nippet de andre: kom ‘a gutta, jeg tror hu er syk! vi stikker!
rotteflokken pilte av gårde. noen kvitteringer fra bik bok og et adecco-medlemskort lå igjen. som om de aldri hadde vært der.
jeg tuslet hjem. pelsen var nesten borte nå. en dvask, litt sliten beige hale fallt av meg rundt kaffebryggeriet.
mitt liv som rotte var over – for nå!
